Gjennom århundrer har sivilisasjonen målt og regnet seg frem til stadig nye oppdagelser. En vitenskap bygget på naturkonstanter har blitt resultatet. Selv om vi i utgangspunktet er bak denne «målefasaden» fra naturens side, er de vitenskapelige evnene og forestillingene foreløpig begrensede. Over hundre år etter Einsteins oppdagelse av at alt er energi, er det fremdeles det materialistiske verdenssynet som preger vitenskapen. Fysikkforståelse bygget på konstanter og et rådende begrepsmangfold uttrykker seg blant annet gjennom tverrfaglighet og manglende evne til å forklare hvordan fysikkens aspekter henger sammen. Ikke bare har de 2 feltene Einstein jobbet i over 30 år med å forene til ett isteden blitt til 16 nye felt, men også sammenhengen mellom det elementære og makroskopiske bygger på konstanter, noe som uttrykker seg som uavhengige fagområder fulle av ubesvarte spørsmål. Imidlertid er det ikke lenger noen tvil om at rommet utfylles av en bakgrunnsenergi, såkalt vakuumenergi, og at det som oppleves materielt bare er et aspekt av hvordan denne bakgrunnsenergien manifesterer seg – en bakgrunnsenergi som ingen visste om da fysikklovene i sin tid ble grunnlagt. Med ulike innfallsvinkler til dagens vitenskap er det mulig å se for seg fremtidige teknologiske muligheter, blant annet ved å sette de ubesvarte spørsmålene og naturkonstantene i et kritisk lys. Hva er det de egentlig forteller oss? Finnes de mange antatte begrensningene, egentlig? Er lyshastigheten en reell fartsgrense? Er de såkalte elementærladningene virkelig bunnen av fysikkens informasjonspotensial? Er materiens energiinnhold bare «potensiell energi» eller skjuler både den og rommet for øvrig noe langt dypere?