Bok: De kommende industrielle revolusjoner
Forfatter: Ivan Nilsen (gå til forfatterbio)
Podkast og foredrag:
Episodebeskrivelse
Fysikken opererer med mange konstanter, både i makro og mikroverden. Men vet vi egentlig hva som skjuler seg bak disse? Vet vi hva energi virkelig er? Vet vi hva materie virkelig er? Eller hvordan det oppstår? Hvorfor er lyshastigheten den ytterste grense for fart? Einstein slet med disse spørsmålene og de har også opptatt en ung fritenkende mann, som har skrevet boken "De kommende industrielle revolusjoner". Velkommen til en grensesprengende reise i fysikkens verden med Ivan Nilsen. Hosted on Acast.
Foredrag (engelsk):
Noen av bokens temaer:
Kvantefilamentering og vektorløs kommunikasjon
Trådløs energi
Fjernakselerasjon og raketteknologi
Orbital industri
Transportsystemer
Romfart og interstellar kolonisering
Teleskopi
Fusjon og antimaterie
Boreteknologi og tunnelnettverk
Nye teorier om fysikkens fundament, Big Bang og universet
Gjennom århundrer har sivilisasjonen målt og regnet seg frem til stadig nye oppdagelser. En vitenskap bygget på naturkonstanter har blitt resultatet. Selv om vi i utgangspunktet er bak denne «målefasaden» fra naturens side, er de vitenskapelige evnene og forestillingene foreløpig begrensede. Over hundre år etter Einsteins oppdagelse av at alt er energi, er det fremdeles det materialistiske verdenssynet som preger vitenskapen. Fysikkforståelse bygget på konstanter og et rådende begrepsmangfold uttrykker seg blant annet gjennom tverrfaglighet og manglende evne til å forklare hvordan fysikkens aspekter henger sammen. Ikke bare har de 2 feltene Einstein jobbet i over 30 år med å forene til ett isteden blitt til 16 nye felt, men også sammenhengen mellom det elementære og makroskopiske bygger på konstanter, noe som uttrykker seg som uavhengige fagområder fulle av ubesvarte spørsmål. Imidlertid er det ikke lenger noen tvil om at rommet utfylles av en bakgrunnsenergi, såkalt vakuumenergi, og at det som oppleves materielt bare er et aspekt av hvordan denne bakgrunnsenergien manifesterer seg – en bakgrunnsenergi som ingen visste om da fysikklovene i sin tid ble grunnlagt. Med ulike innfallsvinkler til dagens vitenskap er det mulig å se for seg fremtidige teknologiske muligheter, blant annet ved å sette de ubesvarte spørsmålene og naturkonstantene i et kritisk lys. Hva er det de egentlig forteller oss? Finnes de mange antatte begrensningene, egentlig? Er lyshastigheten en reell fartsgrense? Er de såkalte elementærladningene virkelig bunnen av fysikkens informasjonspotensial? Er materiens energiinnhold bare «potensiell energi» eller skjuler både den og rommet for øvrig noe langt dypere?
Finn den hos din bokhandel:
Øvrig info: Utgangspunktet for innholdet er at det pekes på reelle fysiske muligheter som kan skjule seg bak uløste vitenskapelige problemer, for blant annet å kaste lys over hvordan fremtidige industrielle revolusjoner kan endre sivilisasjonens levevilkår og samfunnet for øvrig.
Om forfatteren
Ivan Nilsen (f. 1994) er en norsk teknologigründer født og oppvokst i Flekkefjord kommune. Han har bedrevet forskning og samarbeidet internasjonalt innenfor fluid mekanikk og termodynamikk siden 2013. Hans kunnskap er opparbeidet gjennom egen forskning. I juli 2022 lanserte han sin nye standardmodell for partikkelfysikk, og i oktober 2022 sin nye teori om Big Bang som del av et overordnet kosmologisk system. I mars 2023 lanserte han sin nye teori om tyngdelovene og mørk materie.
Foredrag om standardmodellen (engelsk):
Foredragets innhold:
0:00 – Introduksjon
1:52 – Del 1.1: Den nåværende standardmodellen
6:09 – Del 1.2: De uløste problemene
11:54 – Del 1.3: Den nye standardmodellen
18:46 – Del 2.1: Det periodiske systemet og elementærladningene
21:40 – Del 2.2: Fremtidshorisonten for en forent enhetlig feltteori
28:36 – Del 3.1: Det observerbare universet
33:10 – Del 3.2: Kosmologisk bølgekompleks
36:48 – Del 4.1: Vår astronomiske fremtid
40:26 – Del 4.2: Kvantefilamentering og vektorløs dataoverføring
Standardmodellen for partikkelfysikk
Den nye standardmodellen vil ifølge teorien kunne forene elementærpartiklene og de fundamentale kreftene gjennom utligning av ladninger. Ved å introdusere en ny gruppe med antipartikler kan «kjernekraften» og «kvarkene» bygges av elektroner og elektromagnetisme, noe som kan bli et avgjørende steg mot å forene de 17 kvantefeltene med tyngdefeltet.
Kosmologisk bølgekompleks
Den nye teorien om Big Bang tar utgangspunkt i at vår del av universet er del av et overordnet kosmologisk system. Det vil bety at Big Bang utstrålte en «gravitasjonsbølge» til sine omgivelser, som det kan beregnes størrelsen på ut fra de hastighetene og den massen som var involvert. Dette kan blant annet besvare hvorfor universets utvidelse akselererer og hvorfor det består av om lag 70 % «mørk energi», i tillegg til å kunne utlede en minimumsstørrelse på universet utenfor vårt observerbare univers. Big Bang var i så fall ikke alene, men vi er snarere bare én av et ukjent antall «kosmiske galakser» i et «bølgekompleks».
Foredrag om Big Bang, intergalaktisk kommunikasjon og astronomiske temaer (engelsk):
«Det dannes om lag 3200 nye solsystemer bare i det observerbare universet, hvert sekund, og det fysiske fundamentet som planetsystemene dannes fra er det samme i alle galaksene. Vann, karbon og alle grunnstoffer nødvendig for biologisk liv stammer fra stjerneeksplosjoner og er derfor utbredt i universet.»
«Hvert døgn dannes ca. 275 millioner nye solsystemer, og en stor andel av dem med planeter i beboelig sone.»