top of page

press to zoom

press to zoom

press to zoom
1/2

Bok: De kommende industrielle revolusjoner

Forfatter: Ivan Nilsen (gå til forfatterbio)

Noen av bokens temaer:

Kommunikasjon mellom sivilisasjoner

Intergalaktiske samfunn

Trådløs energi

Interkontinental rakettferdsel

Romfart

Interstellar kolonisering

Teleskopi

Fusjon og antimaterie

Boreteknologi og tunnelnettverk

Nye teorier om fysikkens fundament, Big Bang og universet

I over 30 år forsøkte Einstein å forene alt til ett felt. Fremdeles har ingen klart det. Et dypere nivå som med dagens vitenskap bare kommer til syne i form av uløste problemer, kan være årsaken; et nivå som er for dypt til at vi med klassiske tilnærminger klarer å nå ned til det. Og som skjuler tilsvarende store muligheter for fremtidens teknologi. Er fysikklovene fundamentale, eller må også de ha forankring i underliggende frekvenser? Vil sivilisasjonen forbli begrenset til egen planet eller vil industrien få for store markedsmuligheter astronomisk når teknologien vil gjøre oss i stand til å utforske og reise til andre steder i universet? At alt egentlig er energi kommer fremdeles i skyggen av at materien og rommet har bestemte egenskaper vi ikke kan endre på. All vår teknologi så langt er bare bygget på materie uten at energien i seg selv har noen teknologisk funksjon. Vi er en «materieteknologisk sivilisasjon», med en vitenskap bygget på naturkonstanter. Skal vi utvikle oss til å bli en «energiteknologisk sivilisasjon» må energien som materien og rommets egenskaper er fundamentert i avdekkes og forstås. Og kanskje vil en forståelse av fysikkens fundament kunne muliggjøre mer enn vi så langt har rukket å definere som umulig. Et fremtidssamfunn der alle lever permanent, reiser mellom planetsystemer, deler internett med et intergalaktisk samfunn, og på lik linje med sola har tilnærmet utømmelig energitilgang til å utføre selv de mest energikrevende operasjoner og masseforflytninger i rommet. Et av de store spørsmålene er om det er riktig at lyshastigheten ikke kan endres. Er vår fortid fotografisk dokumenterbar via fjerne observatører i rommet? Vil vi en gang muliggjøre «fjernrobotisering» og fotografere Jorden fra alle vinkler helt tilbake til før middelalderen, og zoome inn enhver historisk hendelse? En Google Earth hvor både tid og posisjon kan angis? Skal vi nå sivilisasjoner andre steder i universet kan ikke denne muligheten unngås; andre planetsystemer er nemlig både tusener og millioner av lysår unna. I boken lanseres blant annet nye hypoteser om hvordan tyngdefeltet og elektromagnetismen kan forenes, for å kaste lys over hvordan lyshastigheten og kausalitetsvilkårene kan være fundamentert. Kan data overføres «vektorløst»? Og kan dette i så fall være årsaken til at vi aldri ser tegn til andre sivilisasjoner, som er dominert av intergalaktiske samfunn og regelverk? Kanskje vil vitenskapen i fremtiden måtte snus på hodet; det er ikke materien men den underliggende energien som utfyller rommet som er fundamentet for all eksistens. Et dyptliggende frekvensnivå kan skjule seg bak det vi foreløpig bare kjenner som vakuumenergi. Må vi endre vår tilnærming til fysikk, og vil fremtidige gjennombrudd innen kunstig intelligens og simuleringer bidra til at vitenskapens utvikling igjen setter fart?

Finn den hos din bokhandel:

Øvrig info: Utgangspunktet for innholdet er at det pekes på reelle fysiske muligheter som kan skjule seg bak uløste vitenskapelige problemer, for blant annet å kaste lys over hvordan fremtidige industrielle revolusjoner kan endre sivilisasjonens levevilkår og samfunnet for øvrig.

Om forfatteren

Ivan Nilsen (f. 1994) er en norsk teknologigründer født og oppvokst i Flekkefjord kommune. Han har bedrevet forskning og samarbeidet internasjonalt innenfor fluid mekanikk og termodynamikk siden 2013. Hans kunnskap er opparbeidet gjennom egen forskning, og han har hatt egne teorier om universet og elementære fysikkgrener siden guttedagene, med stor interesse for temaene. I juli 2022 lanserte han sin nye standardmodell for partikkelfysikk, og i oktober 2022 sin nye teori om Big Bang som del av et overordnet kosmologisk system.

Bilde til forfatterbio 14.03.2022 komprimert.jpg
Anker 1

Arbeid innen teoretisk fysikk:

Standardmodellen for partikkelfysikk

Den nye standardmodellen vil ifølge teorien kunne forene elementærpartiklene og de fundamentale kreftene gjennom utligning av ladninger. Ved å introdusere en ny gruppe med antipartikler kan «kjernekraften» og «kvarkene» bygges av elektroner og elektromagnetisme, noe som kan bli et avgjørende steg mot å forene de 17 kvantefeltene med tyngdefeltet.

press to zoom

press to zoom

press to zoom
1/2

Foredrag om standardmodellen (engelsk):

Foredragets innhold:

0:00 – Introduksjon

1:52 – Del 1.1: Den nåværende standardmodellen

6:09 – Del 1.2: De uløste problemene

11:54 – Del 1.3: Den nye standardmodellen

18:46 – Del 2.1: Det periodiske systemet og elementærladningene

21:40 – Del 2.2: Fremtidshorisonten for en forent enhetlig feltteori

28:36 – Del 3.1: Det observerbare universet

33:10 – Del 3.2: Kosmologisk bølgekompleks

36:48 – Del 4.1: Vår astronomiske fremtid

40:26 – Del 4.2: Kvantefilamentering og vektorløs dataoverføring

Overview of the Universe as a Cosmological Wave Complex 2022 norsk 002.jpg

Kosmologisk bølgekompleks

Den nye teorien om Big Bang tar utgangspunkt i at vår del av universet er del av et overordnet kosmologisk system. Det vil bety at Big Bang utstrålte en «gravitasjonsbølge» til sine omgivelser, som det kan beregnes størrelsen på ut fra de hastighetene og den massen som var involvert. Dette kan blant annet besvare hvorfor universets utvidelse akselererer og hvorfor det består av om lag 70 % «mørk energi», i tillegg til å kunne utlede en minimumsstørrelse på universet utenfor vårt observerbare univers. Big Bang var i så fall ikke alene, men vi er snarere bare én av et ukjent antall «kosmiske galakser» i et «bølgekompleks».

Foredrag om Big Bang, intergalaktisk kommunikasjon og astronomiske temaer (engelsk):

Sannsynlighetstabell - Potensielle sivilisasjonsantall.jpg

«Det dannes om lag 3200 nye solsystemer bare i det observerbare universet, hvert sekund, og det fysiske fundamentet som planetsystemene dannes fra er det samme i alle galaksene. Vann, karbon og alle grunnstoffer nødvendig for biologisk liv stammer fra stjerneeksplosjoner og er derfor utbredt i universet.»

 

«Hvert døgn dannes ca. 275 millioner nye solsystemer, og en stor andel av dem med planeter i beboelig sone.»

Figurer for ny landingsside og forfatterside 04.12.2022 006.jpg
bottom of page